En positiv side ved en digital studiehverdag

Koronapandemien

Som et tiltak for å stoppe spredningen av Covid-19, innførte de fleste akademiske institusjoner digitale forelesninger. Dette har i etterkant ført til frustrasjon for pårørende studenter, da deres hverdag ble forandret. Som et innspill i denne diskusjonen, vil jeg ta for meg en av de positive sidene ved den digitale studiehverdagen: Tid. Mye av diskusjonen tilknyttet tidsbruk under koronapandemien fokuserer på hvordan permitteringer har gitt folket mer tid, her ønsker jeg derimot å diskutere hvorvidt hjemmekontor, også gir bedre tid i hverdagen.

Kortere reisetid

Reisetid til blant annet skole eller arbeid vil for mange bruke en del av deres dag. Ved å legge til rette for hjemmekontor, vil disse personene få denne tiden tilbake. Dette vil gi muligheten for individer å bruke denne til å skape seg et bedre liv, trene, drive med mindfulness, og lignende. Det vil fortsatt være sentralt å tenke på om dette er tid som personer får tilbake, eller om hjemmekontor er ineffektivt og vi bruker mer tid enn vanlig på jobb eller i studier. I denne drøftingen bruker jeg Jacobsen og Thorsviks (2019) definisjon på effektivitet “effektivitet = måloppnåelse – ressursbruk”. Dette vil si at effektiviteten er koblet til hvor fornuftig en person bruker sine ressurser, slik som tid. Her har mye av litteraturen kommet frem til at digitalisering av en skolehverdag på mange måter kan være mer hensiktsmessig.

Digital undervisning effektiviserer hverdagen

I sitt blogginnlegg skrev Arne Krokan om boken det nye digitale Norge. I det siste kapittelet av boken, som Krokan skrev, kommer han inn på hvordan en digital studiehverdag på mange måter kan virke mer hensiktsmessig enn den tradisjonelle forelesningen. Det vil være svært interessant å se videre på hvorvidt dette stemmer med dagens situasjon med Covid-19, da overgangen til digital undervisning skjedde brått. En kan derimot komme med et argument for at en endring mot å digitalisere studiehverdagen kan virke godt, og dermed effektivisere læringen hos studenter.

Avslutningsvis vil det være viktig å nevne at flere studenters frustrasjon er reel, og at dette innspillet ikke forsøker å virke nedverdigende. Dette innspillet er basert på personlige erfaringer, samt tatt inspirasjon fra Arne Krokans blogg. Dersom dere har noe å delta med i diskusjonen, er det bare å legge til en kommentar.

Referanser

Jacobsen og Thorsvik. 2019. Hvordan organisasjoner fungerer. 5 utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Universitetsavisa.no 2021. Lesedato: 09. januar 2021. https://www.universitetsavisa.no/koronavirus/det-blir-digitale-forelesninger-til-hosten/111095

Krokan.com 2021. Lesedato: 09. januar 2021. https://www.krokan.com/arne/2020/01/05/det-nye-digitale-norge/

2 comments

  1. Godt levert første innlegg, Tallak!

    Du skriver godt, har god struktur, og har mange fine refleksjoner i innlegget ditt! Jeg liker spesielt godt at du har brukt underoverskrifter for å skape bedre flyt og oversikt, noe som er med på å løfte helhetsinntrykket 🙂 Dette er et veldig godt utgangspunkt for videre blogging, og jeg gleder meg til å følge deg videre!

    Jeg vil likevel utfordre deg på et par ting til neste gang. Innlegget er noe kort, og ved å skrive litt lenger, så vil man kunne gå mer i dybden eller trekke frem flere elementer. I tillegg vil bruk av bilder løfte det visuelle inntrykket, og gjør det mer levende for leseren.

    Veldig bra jobba 🙂

    Nina

Leave a Reply to Nina Magnussen Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *