Digital økonomi
Denne delen av kurset har gitt meg kunnskap om den digitale økonomien, som det vil være spennende å videreutvikle over tid. Det har vært spennende å lære om hvordan elementer som nettverkseffekter, increasing returns og lave transaksjonskostnader skaper en såpass dynamisk økonomi (Krokan 2013, 30-31). En av aktørene i markedet som utnytter disse elementene mest er de digitale plattformene. Digitale plattformer bygger ofte på en delingsøkonomi, men felles for alle digitale plattformer er at de forsøker å utnytte seg av nettverkseffekter.
Digitale plattformer og nettverkseffekter
Et element digitale plattformer utnytter svært godt er nettverkseffekter. Nettverkseffekter dreier seg om at utnyttelsen av en ressurs fører til eksterne effekter for tredjeparter (Krokan 2013, 108-109). Har vil det være hensiktsmessig å skille mellom nettverkseksternaliterer og nettverkseffekter. Nettverkseksternaliteter ser på effektene nettverket har i seg selv, mens nettverkseffekter ser på de positive effektene, eller de effektene en vil få gjennom å være en aktiv deltaker i nettverket (Krokan 2013, 109). Det at en tjeneste er digital forutsetter ikke at den utnytter seg av nettverkseffekter, for at en digital tjeneste skal kunne dra nytte av disse effektene burde informasjonen på plattformen kunne gå flere veier enn bare mellom plattformen og kunden (Krokan 2013, 109). Måter plattformer utnytter seg av nettverkseffekter vil vanligvis være gjennom å la brukerne kommunisere med hverandre, dette kan være gjennom å la brukere legge til kommentarer i en nettbutikk, eller gjennom å basere hele forretningsmodellen på kommunikasjon, slik som sosiale medier gjør.
Digitale plattformer og increasing returns
Et annet element ved digitale plattformer er begrepet increasing returns. Et sentralt begrep innen bedriftsøkonomi er grensekostnader, dette er de økte kostnadene en virksomhet får dersom den øker produksjonen med en enhet. Dette vil si at når grensekostnadene overstiger de økte inntektene ved å øke produksjonen med en, vil virksomheten tape penger. For en industribedrift, vil denne som oftest måtte forholde seg til begrepet diminishing returns, altså en synkende fortjeneste per enhet når produksjonen øker. For digitale tjenester er ikke dette tilfellet, her vil de oppleve at deres kostnader ikke øker dersom produksjonen øker, dette kalles for increasing returns (Krokan 2013, 110-112).
Digitale plattformer og transaksjonskostnader
Det siste elementet som jeg vil trekke frem som driveren i dynamikken av digitale plattformer er de lave transaksjonskostnadene. For å sitere ett av mine tidligere blogginnlegg, er transaksjonskostnader “De ressurser som går inn i å velge de beste, rimeligste eller tryggeste produktene er hva som kalles for transaksjonskostnader (Krokan 2013, 69). Dette vil si at transaksjonskostnader skjer i forbindelse med forhandlinger og andre sosiale interaksjoner forbunnet med en økonomisk transaksjon, samt usikkerheten og tidsbruken knyttet til dette valget.” Digitale plattformer har betydelig lavere transaksjonskostnader, da tidsbruken involvert i å finne fram på nettet er lavere sammenlignet med å ringe eller å gå mellom ulike bedrifter dersom en ønsker å bestille en flyreise f.eks (Krokan 2013, 108).
Den digitale økonomiens forhold til teknologi
Teknologi har naturligvis et stort forhold med digitale tjenester, da digitale tjenester er teknologi. Mer spennende er det med hvilke teknologier som anvendes av de ulike digitale aktørene. Kunstig intelligens er en av disse teknologiene. Kunstig intelligens kan komme i ulike former og kompleksiteter, i sin minst kompliserte form har vi lineær regresjon. Dersom en digital tjeneste ønsker å benytte seg av lineær regresjon, vil den ha muligheten til å gruppere ulike deler av nettsiden gjennom korrelasjoner i bilde, video eller tekst. Når maskinen har gruppert de ulike delene, vil dette gjøre det mulig for den digitale tjenesten å bruke anbefalingsalgoritmer. For videre lesing rundt anbefalingsalgoritmer anbefaler jeg Arne Krokans blogginnlegg, der han snakker om Amazon sin suksesshistorie.
Konklusjon
Den digitale økonomien er svært spennende og dynamisk. Her finner man blant annet de største merkevarene i verden, slik som Amazon og facebook, men også mindre og mer regionale aktører, slik som finn.no her i Norge. Gjennom denne delen av kurset har jeg fått kunnskap om den digitale økonomien, samt ulike teknologier som er med i dette samspillet. Det vil være spennende å lære mer om dette videre, og dele dette i mine blogginnlegg.
Referanser
Krokan, Arne. 2014. “Amazon forstått i et norsk perspektiv” Arne Krokan. 12. november. Lesedato 02. februar 2021: https://www.krokan.com/arne/2014/11/12/amazon-forstatt-i-norsk-perspektiv/
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1 utg. Cappelen damm akademisk: Oslo.
SNL. 2020. Delingsøkonomi. Lesedato 02. februar 2021: https://snl.no/delings%C3%B8konomi
SNL. 2020. Grensekostnad. Lesedato 02. februar 2021: https://snl.no/grensekostnad
SNL. 2018. Regresjonsanalyse. Lesedato 02. februar 2021: https://snl.no/regresjonsanalyse